ærleg
Norwegian Nynorsk
Etymology
From Old Norse ærligr, from Middle Low German erlich.
Pronunciation
- IPA(key): /æːrleɡ/, /æːɭe/
- Homophone: erle
Adjective
ærleg (indefinite singular ærleg, definite singular and plural ærlege, comparative ærlegare, indefinite superlative ærlegast, definite superlative ærlegaste)
Adverb
ærleg
See also
- sannferdig
- sann
- ærlig (Bokmål)
References
- “ærleg” in The Nynorsk Dictionary.