överbett
Swedish
Etymology
över (“over”) + bett (“bite”)
Noun
överbett n
Declension
| nominative | genitive | ||
|---|---|---|---|
| singular | indefinite | överbett | överbetts |
| definite | överbettet | överbettets | |
| plural | indefinite | överbett | överbetts |
| definite | överbetten | överbettens |
över (“over”) + bett (“bite”)
överbett n
| nominative | genitive | ||
|---|---|---|---|
| singular | indefinite | överbett | överbetts |
| definite | överbettet | överbettets | |
| plural | indefinite | överbett | överbetts |
| definite | överbetten | överbettens |