överstepräst
Swedish
Etymology
överste (“uppermost”) + präst (“priest”)
Noun
överstepräst c
Declension
| nominative | genitive | ||
|---|---|---|---|
| singular | indefinite | överstepräst | översteprästs |
| definite | översteprästen | översteprästens | |
| plural | indefinite | överstepräster | översteprästers |
| definite | översteprästerna | översteprästernas |