þoftræden
Old English
Etymology
Pronunciation
- IPA(key): /ˈθoftˌræː.den/
Noun
þoftrǣden f
Declension
Strong ō-stem:
| singular | plural | |
|---|---|---|
| nominative | þoftrǣden | þoftrǣdenna, þoftrǣdenne |
| accusative | þoftrǣdenne | þoftrǣdenna, þoftrǣdenne |
| genitive | þoftrǣdenne | þoftrǣdenna |
| dative | þoftrǣdenne | þoftrǣdennum |
References
- Joseph Bosworth, T. Northcote Toller (1898) “ÞOFTRǢDEN”, in An Anglo-Saxon Dictionary, second edition, Oxford: Oxford University Press.