δηλητήρ

Ancient Greek

Etymology

From δηλέομαι (dēléomai, to destroy) +‎ -τήρ (-tḗr).

Pronunciation

 

Noun

δηλητήρ • (dēlētḗrm (genitive δηλητῆρος); third declension

  1. destroyer

Declension

Derived terms

Descendants

  • German: deletär

Further reading