בולט

Hebrew

Root
ב־ל־ט (b-l-ṭ)
5 terms

Adjective

בּוֹלֵט • (bolét) (feminine בּוֹלֶטֶת)

  1. protruding
  2. conspicuous
  3. prominent

References

  • Lazar, Yisrael (1991) THE NEW DICTIONARY Hebrew-English English-Hebrew, Jerusalem: Kiryat Sefer, →ISBN

Yiddish

Adjective

בולט • (boylet)

  1. outstanding; clear; marked; distinct; vivid

Declension

Declension of בולט
predicative בולט
boylet
case masculine neuter feminine plural
indefinite definite post./nom.
nominative בולטער
boyleter
בולט
boylet
בולטע
boylete
בולטס
boylets
בולטע
boylete
בולטע
boylete
accusative בולטן
boyletn
dative בולטן
boyletn
בולטער
boyleter