קינדלען

Yiddish

Etymology

Compare Early New High German kindeln. By surface analysis, קינד (kind) +‎ ־לען (-len).

Verb

קינדלען • (kindlen) (past participle געקינדלט (gekindlt))

  1. to bear children

Conjugation

Conjugation of קינדלען
infinitive קינדלען
kindlen
present participle קינדלענדיק
kindlendik
past participle געקינדלט
gekindlt
auxiliary האָבן
hobn
present איך קינדל
ikh kindl
מיר קינדלען
mir kindlen
דו קינדלסט
du kindlst
איר קינדלט
ir kindlt
ער קינדלט
er kindlt
זיי קינדלען
zey kindlen
imperative קינדל (דו)
kindl (du)
קינדלט (איר)
kindlt (ir)
Composed forms
past איך האָב געקינדלט
ikh hob gekindlt
מיר האָבן געקינדלט
mir hobn gekindlt
דו האָסט געקינדלט
du host gekindlt
איר האָט געקינדלט
ir hot gekindlt
ער האָט געקינדלט
er hot gekindlt
זיי האָבן געקינדלט
zey hobn gekindlt
pluperfect איך האָב געהאַט געקינדלט
ikh hob gehat gekindlt
מיר האָבן געהאַט געקינדלט
mir hobn gehat gekindlt
דו האָסט געהאַט געקינדלט
du host gehat gekindlt
איר האָט געהאַט געקינדלט
ir hot gehat gekindlt
ער האָט געהאַט געקינדלט
er hot gehat gekindlt
זיי האָבן געהאַט געקינדלט
zey hobn gehat gekindlt
future איך וועל קינדלען
ikh vel kindlen
מיר וועלן קינדלען
mir veln kindlen
דו וועסט קינדלען
du vest kindlen
איר וועט קינדלען
ir vet kindlen
ער וועט קינדלען
er vet kindlen
זיי וועלן קינדלען
zey veln kindlen
future perfect איך וועל האָבן געקינדלט
ikh vel hobn gekindlt
מיר וועלן האָבן געקינדלט
mir veln hobn gekindlt
דו וועסט האָבן געקינדלט
du vest hobn gekindlt
איר וועט האָבן געקינדלט
ir vet hobn gekindlt
ער וועט האָבן געקינדלט
er vet hobn gekindlt
זיי וועלן האָבן געקינדלט
zey veln hobn gekindlt

Derived terms