avskilja
Swedish
Alternative forms
Etymology
av (“off”) + skilja (“separate”)
Verb
avskilja (present avskiljer, preterite avskilde or avskiljde, supine avskilt or avskiljt, imperative avskilj)
- to separate (from some whole)
- avskilja grädde från mjölk genom centrifugering
- separate cream from milk through centrifugation
Conjugation
| active | passive | |||
|---|---|---|---|---|
| infinitive | avskilja | avskiljas | ||
| supine | avskilt | avskilts | ||
| imperative | avskilj | — | ||
| imper. plural1 | avskiljen | — | ||
| present | past | present | past | |
| indicative | avskiljer | avskilde | avskiljs, avskiljes | avskildes |
| ind. plural1 | avskilja | avskilde | avskiljas | avskildes |
| subjunctive2 | avskilje | avskilde | avskiljes | avskildes |
| present participle | avskiljande | |||
| past participle | avskild | |||
1 Archaic. 2 Dated. See the appendix on Swedish verbs.