batalj
Swedish
Etymology
Borrowed from French bataille. Attested since 1647.
Noun
batalj c
Declension
| nominative | genitive | ||
|---|---|---|---|
| singular | indefinite | batalj | bataljs |
| definite | bataljen | bataljens | |
| plural | indefinite | bataljer | bataljers |
| definite | bataljerna | bataljernas |
See also
- bataljon (“battalion”)