beceorfan
Old English
Etymology
Pronunciation
- IPA(key): /beˈt͡ʃe͜or.fɑn/, [beˈt͡ʃe͜orˠ.vɑn]
Verb
beċeorfan
Conjugation
Conjugation of beċeorfan (strong, class III)
| infinitive | beċeorfan | beċeorfenne |
|---|---|---|
| indicative mood | present tense | past tense |
| first person singular | beċeorfe | beċearf |
| second person singular | beċierfst | becurfe |
| third person singular | beċierfþ | beċearf |
| plural | beċeorfaþ | becurfon |
| subjunctive | present tense | past tense |
| singular | beċeorfe | becurfe |
| plural | beċeorfen | becurfen |
| imperative | ||
| singular | beċeorf | |
| plural | beċeorfaþ | |
| participle | present | past |
| beċeorfende | becorfen | |