becyrran
Old English
Pronunciation
- IPA(key): /beˈt͡ʃyr.rɑn/, [beˈt͡ʃyrˠ.rˠɑn]
Verb
beċyrran (Late West Saxon)
- alternative form of beċierran
Conjugation
Conjugation of beċyrran (weak, class 1)
| infinitive | beċyrran | beċyrrenne |
|---|---|---|
| indicative mood | present tense | past tense |
| first person singular | beċyrre | beċyrde |
| second person singular | beċyrest | beċyrdest |
| third person singular | beċyreþ | beċyrde |
| plural | beċyrraþ | beċyrdon |
| subjunctive | present tense | past tense |
| singular | beċyrre | beċyrde |
| plural | beċyrren | beċyrden |
| imperative | ||
| singular | beċyre | |
| plural | beċyrraþ | |
| participle | present | past |
| beċyrrende | beċyred | |