begyman
Old English
Pronunciation
- IPA(key): /beˈjyː.mɑn/
Verb
beġȳman
- alternative form of beġīeman
Conjugation
Conjugation of beġȳman (weak, class 1)
| infinitive | beġȳman | beġȳmenne |
|---|---|---|
| indicative mood | present tense | past tense |
| first person singular | beġȳme | beġȳmde |
| second person singular | beġȳmest, beġȳmst | beġȳmdest |
| third person singular | beġȳmeþ, beġȳmþ | beġȳmde |
| plural | beġȳmaþ | beġȳmdon |
| subjunctive | present tense | past tense |
| singular | beġȳme | beġȳmde |
| plural | beġȳmen | beġȳmden |
| imperative | ||
| singular | beġȳm | |
| plural | beġȳmaþ | |
| participle | present | past |
| beġȳmende | beġȳmed | |