belirteç
Turkish
Etymology
By surface analysis, bel + -ir + -t + -eç.
Pronunciation
- IPA(key): /beliɾˈtet͡ʃ/
Audio: (file)
Noun
belirteç (definite accusative belirteci, plural belirteçler)
Declension
| singular | plural | |
|---|---|---|
| nominative | belirteç | belirteçler |
| definite accusative | belirteci | belirteçleri |
| dative | belirtece | belirteçlere |
| locative | belirteçte | belirteçlerde |
| ablative | belirteçten | belirteçlerden |
| genitive | belirtecin | belirteçlerin |