Luxembourgish
Etymology
From be- + stëmmen.
Verb
bestëmmen (third-person singular present bestëmmt, past participle bestëmmt, auxiliary verb hunn)
- to determine
Conjugation
Regular
| infinitive
|
bestëmmen
|
| participle
|
bestëmmt
|
| auxiliary
|
hunn
|
|
|
present indicative
|
imperative
|
| 1st singular
|
bestëmmen
|
—
|
| 2nd singular
|
bestëmms
|
bestëmm
|
| 3rd singular
|
bestëmmt
|
—
|
| 1st plural
|
bestëmmen
|
—
|
| 2nd plural
|
bestëmmt
|
bestëmmt
|
| 3rd plural
|
bestëmmen
|
—
|