betimbran
Old English
Etymology
From be- + timbran (“to build”)
Pronunciation
- IPA(key): /beˈtim.brɑn/
Verb
betimbran
Conjugation
Conjugation of betimbran (weak, class 1)
| infinitive | betimbran | betimbrenne |
|---|---|---|
| indicative mood | present tense | past tense |
| first person singular | betimbre | betimbrede |
| second person singular | betimbrest | betimbredest |
| third person singular | betimbreþ | betimbrede |
| plural | betimbraþ | betimbredon |
| subjunctive | present tense | past tense |
| singular | betimbre | betimbrede |
| plural | betimbren | betimbreden |
| imperative | ||
| singular | betimbre | |
| plural | betimbraþ | |
| participle | present | past |
| betimbrende | betimbred | |
Descendants
- English: betimber