betsjutte
West Frisian
Etymology
From be- + tsjutte (“to explain, to point to”).
Pronunciation
- IPA(key): /bəˈtsjøtə/
Verb
betsjutte
- to mean
Inflection
| Weak class 1, prefixed | ||||
|---|---|---|---|---|
| infinitive | betsjutte | |||
| 3rd singular past | betsjutte | |||
| past participle | betsjut, betsjutten | |||
| infinitive | betsjutte | |||
| long infinitive | betsjutten | |||
| gerund | betsjutten n | |||
| auxiliary | hawwe | |||
| indicative | present tense | past tense | ||
| 1st singular | betsjut | betsjutte | ||
| 2nd singular | betsjutst | betsjuttest | ||
| clitic form | betsjutsto | betsjuttesto | ||
| 3rd singular | betsjut | betsjutte | ||
| plural | betsjutte | betsjutten | ||
| imperative | betsjut | |||
| participles | betsjuttend | betsjut, betsjutten | ||
Derived terms
Further reading
- “betsjutte”, in Wurdboek fan de Fryske taal (in Dutch), 2011