beviskrav
Swedish
Etymology
Noun
beviskrav n
Declension
| nominative | genitive | ||
|---|---|---|---|
| singular | indefinite | beviskrav | beviskravs |
| definite | beviskravet | beviskravets | |
| plural | indefinite | beviskrav | beviskravs |
| definite | beviskraven | beviskravens |
beviskrav n
| nominative | genitive | ||
|---|---|---|---|
| singular | indefinite | beviskrav | beviskravs |
| definite | beviskravet | beviskravets | |
| plural | indefinite | beviskrav | beviskravs |
| definite | beviskraven | beviskravens |