blänke
Swedish
Etymology
From blänka (“shine”).
Noun
blänke n
Declension
| nominative | genitive | ||
|---|---|---|---|
| singular | indefinite | blänke | blänkes |
| definite | blänket | blänkets | |
| plural | indefinite | blänken | blänkens |
| definite | blänkena | blänkenas |
From blänka (“shine”).
blänke n
| nominative | genitive | ||
|---|---|---|---|
| singular | indefinite | blänke | blänkes |
| definite | blänket | blänkets | |
| plural | indefinite | blänken | blänkens |
| definite | blänkena | blänkenas |