blyghet
Swedish
Etymology
From blyg (“shy”) + -het (“-ness”).
Noun
blyghet c
Declension
| nominative | genitive | ||
|---|---|---|---|
| singular | indefinite | blyghet | blyghets |
| definite | blygheten | blyghetens | |
| plural | indefinite | — | — |
| definite | — | — |
From blyg (“shy”) + -het (“-ness”).
blyghet c
| nominative | genitive | ||
|---|---|---|---|
| singular | indefinite | blyghet | blyghets |
| definite | blygheten | blyghetens | |
| plural | indefinite | — | — |
| definite | — | — |