cerit

See also: čeřit

Romanian

Etymology

Borrowed from French cérite.

Noun

cerit n (uncountable)

  1. cerite

Declension

Declension of cerit
singular plural
indefinite definite indefinite definite
nominative-accusative cerit ceritul cerite ceritele
genitive-dative cerit ceritului cerite ceritelor
vocative ceritule ceritelor