cuget
Romanian
Etymology
From the verb cugeta.
Noun
cuget n (plural cugete)
Declension
singular | plural | ||||
---|---|---|---|---|---|
indefinite | definite | indefinite | definite | ||
nominative-accusative | cuget | cugetul | cugete | cugetele | |
genitive-dative | cuget | cugetului | cugete | cugetelor | |
vocative | cugetule | cugetelor |