digresiune
Romanian
Etymology
Borrowed from French digression.
Noun
digresiune f (plural digresiuni)
Declension
| singular | plural | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| indefinite | definite | indefinite | definite | ||
| nominative-accusative | digresiune | digresiunea | digresiuni | digresiunile | |
| genitive-dative | digresiuni | digresiunii | digresiuni | digresiunilor | |
| vocative | digresiune, digresiuneo | digresiunilor | |||