epiker
Swedish
Etymology
From epik + -er. Attested since 1810.
Pronunciation
- IPA(key): /ˈeːpɪkɛr/
Noun
epiker c
Declension
nominative | genitive | ||
---|---|---|---|
singular | indefinite | epiker | epikers |
definite | epikern | epikerns | |
plural | indefinite | epiker | epikers |
definite | epikerna | epikernas |