erkjenne

Norwegian Bokmål

Etymology

From German erkennen.

Verb

erkjenne (imperative erkjenn, present tense erkjenner, passive erkjennes, simple past erkjente, past participle erkjent, present participle erkjennende)

  1. to acknowledge, admit (something)
  2. to plead (in a court of law)
    erkjenne straffskyld
    to plead guilty (admit guilt)

Derived terms

References

Anagrams