filacteră
Romanian
Etymology
Borrowed from French phylactère.
Noun
filacteră n (plural filactere)
Declension
| singular | plural | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| indefinite | definite | indefinite | definite | ||
| nominative-accusative | filacteră | filacterăul | filactere | filacterele | |
| genitive-dative | filacteră | filacterăului | filactere | filacterelor | |
| vocative | filacterăule | filacterelor | |||