fluktuera
Swedish
Etymology
Verb
fluktuera (present fluktuerar, preterite fluktuerade, supine fluktuerat, imperative fluktuera)
Conjugation
| active | passive | |||
|---|---|---|---|---|
| infinitive | fluktuera | — | ||
| supine | fluktuerat | — | ||
| imperative | fluktuera | — | ||
| imper. plural1 | fluktueren | — | ||
| present | past | present | past | |
| indicative | fluktuerar | fluktuerade | — | — |
| ind. plural1 | fluktuera | fluktuerade | — | — |
| subjunctive2 | fluktuere | fluktuerade | — | — |
| present participle | fluktuerande | |||
| past participle | fluktuerad | |||
1 Archaic. 2 Dated. See the appendix on Swedish verbs.