gehamettan
Old English
Etymology
Pronunciation
- IPA(key): /jeˈxɑː.met.tɑn/, [jeˈhɑː.met.tɑn]
Verb
ġehāmettan
Conjugation
Conjugation of ġehāmettan (weak, class 1)
| infinitive | ġehāmettan | ġehāmettenne |
|---|---|---|
| indicative mood | present tense | past tense |
| first person singular | ġehāmette | ġehāmette |
| second person singular | ġehāmetst | ġehāmettest |
| third person singular | ġehāmett, ġehāmet | ġehāmette |
| plural | ġehāmettaþ | ġehāmetton |
| subjunctive | present tense | past tense |
| singular | ġehāmette | ġehāmette |
| plural | ġehāmetten | ġehāmetten |
| imperative | ||
| singular | ġehāmete | |
| plural | ġehāmettaþ | |
| participle | present | past |
| ġehāmettende | ġehāmeted, ġehāmett, ġehāmet | |