gelogian
Old English
Etymology
Pronunciation
- IPA(key): /jeˈloː.ɡi.ɑn/, [jeˈloː.ɣi.ɑn]
Verb
ġelōgian
Conjugation
Conjugation of ġelōgian (weak, class 2)
| infinitive | ġelōgian | ġelōgienne |
|---|---|---|
| indicative mood | present tense | past tense |
| first person singular | ġelōgiġe | ġelōgode |
| second person singular | ġelōgast | ġelōgodest |
| third person singular | ġelōgaþ | ġelōgode |
| plural | ġelōgiaþ | ġelōgodon |
| subjunctive | present tense | past tense |
| singular | ġelōgiġe | ġelōgode |
| plural | ġelōgiġen | ġelōgoden |
| imperative | ||
| singular | ġelōga | |
| plural | ġelōgiaþ | |
| participle | present | past |
| ġelōgiende | ġelōgod | |