högvilt
Swedish
Etymology
hög + vilt. Cognate of German Hochwild.
Noun
högvilt n
Declension
| nominative | genitive | ||
|---|---|---|---|
| singular | indefinite | högvilt | högvilts |
| definite | högviltet | högviltets | |
| plural | indefinite | — | — |
| definite | — | — |
hög + vilt. Cognate of German Hochwild.
högvilt n
| nominative | genitive | ||
|---|---|---|---|
| singular | indefinite | högvilt | högvilts |
| definite | högviltet | högviltets | |
| plural | indefinite | — | — |
| definite | — | — |