inginer
Romanian
Etymology
Borrowed from French ingénieur or German Ingenieur.
Noun
inginer m (plural ingineri, feminine equivalent ingineră)
Declension
| singular | plural | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| indefinite | definite | indefinite | definite | ||
| nominative-accusative | inginer | inginerul | ingineri | inginerii | |
| genitive-dative | inginer | inginerului | ingineri | inginerilor | |
| vocative | inginerule | inginerilor | |||