inokulere

Danish

Etymology

From Latin inoculare.

Verb

inokulere (imperative inokuler, infinitive at inokulere, present tense inokulerer, past tense inokulerede, perfect tense inokuleret)

  1. (transitive, horticulture) to engraft
    Synonym: pode
  2. (transitive, immunology) to inoculate

Conjugation

Conjugation of inokulere
active passive
present inokulerer inokuleres
past inokulerede
infinitive inokulere inokuleres
imperative inokuler
participle
present -
past inokuleret
(auxiliary verb have)
gerund inokuleren

Derived terms

  • inokulation

Further reading

Norwegian Nynorsk

Alternative forms

Etymology

From Latin inoculare.

Verb

inokulere (present tense inokulerer, past tense inokulerte, past participle inokulert, passive infinitive inokulerast, present participle inokulerande, imperative inokuler)

  1. (transitive, horticulture) to engraft
    • 1935, O.K. Vassbakke, Skulehagen, Oslo: Samlaget, page 38:
      Ein må føra bok over kven som har pota og okulert det og det treet.
      One should write a log over who has inoculated which tree.
  2. (transitive, immunology) to inoculate

References

  • “inokulere” in The Nynorsk Dictionary.
  • “inokulera”, in Norsk Ordbok: ordbok over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet, Oslo: Samlaget, 1950-2016