inservitus
Latin
Etymology
Perfect passive participle of īnserviō.
Participle
īnservītus (feminine īnservīta, neuter īnservītum); first/second-declension participle
Declension
First/second-declension adjective.
| singular | plural | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| masculine | feminine | neuter | masculine | feminine | neuter | ||
| nominative | īnservītus | īnservīta | īnservītum | īnservītī | īnservītae | īnservīta | |
| genitive | īnservītī | īnservītae | īnservītī | īnservītōrum | īnservītārum | īnservītōrum | |
| dative | īnservītō | īnservītae | īnservītō | īnservītīs | |||
| accusative | īnservītum | īnservītam | īnservītum | īnservītōs | īnservītās | īnservīta | |
| ablative | īnservītō | īnservītā | īnservītō | īnservītīs | |||
| vocative | īnservīte | īnservīta | īnservītum | īnservītī | īnservītae | īnservīta | |