kartlegge

Norwegian Bokmål

Etymology

From kart +‎ legge.

Verb

kartlegge (imperative kartlegg, present tense kartlegger, simple past kartla, past participle kartlagt, present participle kartleggende)

  1. to map or chart

See also

  • kartlegga, kartlegge, kartleggja, kartleggje (Nynorsk)

References