klokker

Danish

Etymology 1

Noun

klokker c (singular definite klokkeren, plural indefinite klokkere)

  1. bell ringer / bell-ringer / bellringer (in a church)
Declension
Declension of klokker
common
gender 		singular plural
indefinite definite indefinite definite
nominative klokker klokkeren klokkere klokkerne
genitive klokkers klokkerens klokkeres klokkernes

Etymology 2

Noun

klokker c

  1. indefinite plural of klokke

Norwegian Bokmål

Etymology 1

Noun

klokker m (definite singular klokkeren, indefinite plural klokkere, definite plural klokkerne)

  1. sexton, bell-ringer

See also

Etymology 2

Noun

klokker m or f

  1. indefinite plural of klokke

Norwegian Nynorsk

Noun

klokker f

  1. indefinite plural of klokke
This article is issued from Wiktionary. The text is available under Creative Commons Attribution-Share Alike 4.0 unless otherwise noted. Additional terms may apply for the media files.