kondolere

kondolere (imperative kondoler, infinitive at kondolere, present tense kondolerer, past tense kondolerede, perfect tense kondoleret)

1. to condole

• “kondolere” in Den Danske Ordbog

From Latin condolere.

kondolere (imperative kondoler, present tense kondolerer, passive kondoleres, simple past kondolerte, past participle kondolert, present participle kondolerende)

1. to commiserate, express condolences
   • Hun lagde forfriskninger til de kondolerende gjestene, middag og kveldsmat til familien, og da Pa ga uttrykk for hvor flink hun var, gjorde det bare skyldfølelsen større. [1]

• “kondolere” in The Bokmål Dictionary.

• kondolera

From Latin condolere.

kondolere (present tense kondolerer, past tense kondolerte, past participle kondolert, passive infinitive kondolerast, present participle kondolerande, imperative kondoler)

1. to commiserate, express condolences

• “kondolere” in The Nynorsk Dictionary.