kunnighet
Swedish
Etymology
kunnig (“knowledgeable”) + -het (“-ness”)
Noun
kunnighet c
- knowledge, know-how, proficiency (state or measure of being kunnig)
Declension
| nominative | genitive | ||
|---|---|---|---|
| singular | indefinite | kunnighet | kunnighets |
| definite | kunnigheten | kunnighetens | |
| plural | indefinite | — | — |
| definite | — | — |