kvekken

Norwegian Nynorsk

Etymology 1

From the verb kvekke (“to start; to startle”).

Alternative forms

Pronunciation

  • IPA(key): /²kʋɛç.çən/, /²kʋɛk.kən/

Adjective

kvekken (masculine and feminine kvekken, neuter kvekke, definite singular and plural kvekne)

  1. skittish
    Synonym: skvetten
    • 1990, Birger Røksund, Or gløymebokjo, page 26:
      han var visst ikkje kvekkjen
      I guess he wasn't skittish

Etymology 2

Pronunciation

  • IPA(key): /ˈkʋɛç.çən/, /ˈkʋɛk.kən/

Noun

kvekken m

  1. definite singular of kvekk

References

  • “kvekken” in The Nynorsk Dictionary.
  • “kvekken”, in Norsk Ordbok: ordbok over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet, Oslo: Samlaget, 1950-2016
  • “kvekken” in Ivar Aasen (1873) Norsk Ordbog med dansk Forklaring
This article is issued from Wiktionary. The text is available under Creative Commons Attribution-Share Alike 4.0 unless otherwise noted. Additional terms may apply for the media files.