kvitter
Norwegian Bokmål
Verb
kvitter
- present of kvitte
Swedish
Etymology
Deverbal from kvittra.
Noun
kvitter n
Declension
nominative | genitive | ||
---|---|---|---|
singular | indefinite | kvitter | kvitters |
definite | kvittret | kvittrets | |
plural | indefinite | — | — |
definite | — | — |