majoretă
Romanian
Etymology
Borrowed from French majorette.
Noun
majoretă f (plural majorete)
Declension
| singular | plural | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| indefinite | definite | indefinite | definite | ||
| nominative-accusative | majoretă | majoreta | majorete | majoretele | |
| genitive-dative | majorete | majoretei | majorete | majoretelor | |
| vocative | majoretă, majoreto | majoretelor | |||