naver

See also: näver, nåver, Næver, and Naver

Latin

Verb

nāver

  1. first-person singular present passive subjunctive of nāvō

Norn

Etymology

From Old Norse nafarr, from Proto-Germanic *nabōgaizaz.

Noun

naver m

  1. auger

Norwegian Bokmål

Etymology

From NAV

Noun

naver m (definite singular naveren, indefinite plural navere, definite plural naverne)

  1. (colloquial) a person who gets economic support from the state while being unemployed
    • 2016, Karpe, “Lett å være rebell i kjellerleiligheten din”, in Heisann Montebello[1]:
      Plukker frukt i våre haver / (Du blir aldri skandinaver)[sic] / Naver, naver, naver, naver, naver
      (please add an English translation of this quotation)
  2. a dosser