obtenebratus
Latin
Etymology
Perfect passive participle of obtenebrō.
Participle
obtenebrātus (feminine obtenebrāta, neuter obtenebrātum); first/second-declension participle
Declension
First/second-declension adjective.
| singular | plural | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| masculine | feminine | neuter | masculine | feminine | neuter | ||
| nominative | obtenebrātus | obtenebrāta | obtenebrātum | obtenebrātī | obtenebrātae | obtenebrāta | |
| genitive | obtenebrātī | obtenebrātae | obtenebrātī | obtenebrātōrum | obtenebrātārum | obtenebrātōrum | |
| dative | obtenebrātō | obtenebrātae | obtenebrātō | obtenebrātīs | |||
| accusative | obtenebrātum | obtenebrātam | obtenebrātum | obtenebrātōs | obtenebrātās | obtenebrāta | |
| ablative | obtenebrātō | obtenebrātā | obtenebrātō | obtenebrātīs | |||
| vocative | obtenebrāte | obtenebrāta | obtenebrātum | obtenebrātī | obtenebrātae | obtenebrāta | |