obversatus
Latin
Etymology
Perfect passive participle of obversor.
Participle
obversātus (feminine obversāta, neuter obversātum); first/second-declension participle
- appeared before
Declension
First/second-declension adjective.
| singular | plural | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| masculine | feminine | neuter | masculine | feminine | neuter | ||
| nominative | obversātus | obversāta | obversātum | obversātī | obversātae | obversāta | |
| genitive | obversātī | obversātae | obversātī | obversātōrum | obversātārum | obversātōrum | |
| dative | obversātō | obversātae | obversātō | obversātīs | |||
| accusative | obversātum | obversātam | obversātum | obversātōs | obversātās | obversāta | |
| ablative | obversātō | obversātā | obversātō | obversātīs | |||
| vocative | obversāte | obversāta | obversātum | obversātī | obversātae | obversāta | |