overdekke

Dutch

Verb

overdekke

  1. (dated or formal) singular present subjunctive of overdekken

Norwegian Bokmål

Etymology

From over- +‎ dekke.

Verb

overdekke (imperative overdekk, present tense overdekker, passive overdekkes, simple past overdekka or overdekket or overdekte, past participle overdekka or overdekket or overdekt, present participle overdekkende)

  1. to cover

References