Danish
Etymology
From Latin prōcrāstināre.
Pronunciation
- IPA(key): [pʁokʁɑsdiˈneˀʌ]
Verb
prokrastinere (imperative prokrastiner, infinitive at prokrastinere, present tense prokrastinerer, past tense prokrastinerede, perfect tense har prokrastineret)
- (formal) to procrastinate
Conjugation
Conjugation of prokrastinere
|
active |
passive
|
| present
|
prokrastinerer
|
prokrastineres
|
| past
|
prokrastinerede
|
—
|
| infinitive
|
prokrastinere
|
prokrastineres
|
| imperative
|
prokrastiner
|
—
|
|
participle
|
| present
|
prokrastinerende
|
| past
|
prokrastineret (auxiliary verb have)
|
| gerund
|
prokrastineren
|
|
Synonyms
References
Norwegian Bokmål
- prokastinere (common misspelling)
Verb
prokrastinere
- to procrastinate
Conjugation
Conjugation of prokrastinere
| infinitive
|
å prokrastinere
|
|
|
| present
|
prokrastinerer
|
| past
|
prokrastinerte
|
| present perfect
|
har prokrastinert
|
| imperative
|
prokrastiner!
|
|
|
| past participle
|
| masculine/feminine
|
prokrastinert
|
| neuter
|
prokrastinert
|
| definite
|
prokrastinerte
|
| plural
|
prokrastinerte
|
|
|
| present participle
|
prokrastinerende
|
References