rapportör
See also: rapportør
Swedish
Etymology
Borrowed from French rapporteur. Doublet of reporter.
Noun
rapportör c
Declension
nominative | genitive | ||
---|---|---|---|
singular | indefinite | rapportör | rapportörs |
definite | rapportören | rapportörens | |
plural | indefinite | rapportörer | rapportörers |
definite | rapportörerna | rapportörernas |