redutt
Swedish
Etymology
Borrowed from French redoute, from Italian ridotto. Doublet of reducera.
Noun
redutt c
Declension
| nominative | genitive | ||
|---|---|---|---|
| singular | indefinite | redutt | redutts |
| definite | redutten | reduttens | |
| plural | indefinite | redutter | redutters |
| definite | redutterna | redutternas |