rekkefølge

Norwegian Bokmål

Etymology

From rekke +‎ følge.

Noun

rekkefølge m (definite singular rekkefølgen, indefinite plural rekkefølger, definite plural rekkefølgene)

  1. order, sequence, ranking

References

Norwegian Nynorsk

Noun

rekkefølge f (definite singular rekkefølga, indefinite plural rekkefølger, definite plural rekkefølgene)

  1. alternative form of rekkjefølgje

References