søker

Norwegian Bokmål

Etymology 1

From søke +‎ -er.

Noun

søker m (definite singular søkeren, indefinite plural søkere, definite plural søkerne)

  1. an applicant
  2. a viewfinder (e.g. on a camera)

See also

  • søkar, søkjar (Nynorsk)

Etymology 2

Verb

søker

  1. present of søke

References

Norwegian Nynorsk

Verb

søker

  1. present of søka