sœcan
Old English
Pronunciation
- IPA(key): /ˈsøː.t͡ʃɑn/
Verb
sœ̄ċan
- alternative form of sēċan
Conjugation
Conjugation of sœ̄ċan (weak, class 1)
| infinitive | sœ̄ċan | sœ̄ċenne |
|---|---|---|
| indicative mood | present tense | past tense |
| first person singular | sœ̄ċe | sōhte |
| second person singular | sœ̄ċest, sœ̄cst | sōhtest |
| third person singular | sœ̄ċeþ, sœ̄cþ | sōhte |
| plural | sœ̄ċaþ | sōhton |
| subjunctive | present tense | past tense |
| singular | sœ̄ċe | sōhte |
| plural | sœ̄ċen | sōhten |
| imperative | ||
| singular | sœ̄ċ | |
| plural | sœ̄ċaþ | |
| participle | present | past |
| sœ̄ċende | (ġe)sōht | |