schelet
Romanian
Etymology
Borrowed from French squelette.
Noun
schelet n (plural schelete)
Declension
singular | plural | ||||
---|---|---|---|---|---|
indefinite | definite | indefinite | definite | ||
nominative-accusative | schelet | scheletul | schelete | scheletele | |
genitive-dative | schelet | scheletului | schelete | scheletelor | |
vocative | scheletule | scheletelor |